Hjerneoperasjon

Hei dere!

I dag tenker jeg å dele den største og tøffeste hjerneoperasjonen jeg har hatt. Det var en operasjon som jeg tok på Rikshospitalet. Dette var den store operasjon der de åpnet hodeskallen min, for å skjære ut en del fra hjernen, der de mente epilepsiafallene mine startet. Og under denne operasjonen vekket de meg, for å være på den trygge siden. Der de fikk meg til å gjennomføre en del tester for å se at de ikke rørte noe som skadet meg. Jeg var våken i 1 time og 30 minutter. Og jeg husker enda følelsen jeg hadde da jeg lå der. Lyden av borring og instrumenter som klirret.

 Og ikke minst at hodet mitt som var helt stuck. Selvfølgelig var det viktig at det var stabilt og at hodet ikke kunne bevege seg da de skjærte. Men heldigvis så var det flinke kirurger som klarte å roe meg ned, og som fikk meg til å føle meg tryggere. Noen timer senere våknet jeg opp, og det første jeg gjorde var å røre på hendene og føttene, for å se at jeg enda hadde motorikken i orden. Og det var det heldigvis. Så langt virket det positivt, og jeg hadde håpet opp om å bli bedre, virkelig. 

Når jeg følte meg i bedre form etter noen dager, ble jeg sendt til SSE(Spesial Senter for Epilepsi), der jeg har vært maange ganger siden jeg var 5 år. Dette er et sykehus for oss med epilepsi. Jeg har møtt så mange utrolige folk fra denne plassen, og fått venner for livet. Det føles godt å møte noen som forstår hva jeg gjennomgår, fordi de gjør det selv. Der er det no judging for sure! Og det er jeg veldig glad for. 

Men 7 dager etter hjerneoperasjonen, fikk jeg et epilepsianfall. Jeg ble knust. Det var samme GTK anfall som vanlig, og i tillegg begynte jeg å vandre, som jeg aldri hadde gjort før. Det var nytt etter hjerneoperasjonen.. Konklusjonen dagen etterpå, var det at hjernen min var i kaos. At det var vanlig å få anfall siden hjernen jobber ekstra, fordi det var en del som manglet, ikke sant. Og at det tok tid å bli vandt til. Det ga mening, og derfor fikk jeg håpet tilbake. 

Jeg kom hjem etter et par uker, og måtte ta ting med ro i 6 måneder. Ofte sier folk at dette var den vanskeligste delen etter en hjerneoperasjon. Ikke kunne jeg løfte tungt, trene, svømme, gå på fjellturer, drikke alkohol, jeg måtte rett å slett bare slappe av. Faktisk så var min første dusj etter operasjonen helt forferdelig. Jeg hadde gledet meg til å ta en skikkelig god dusj, isteden for bare en kattevask liksom. Men det ble ikke som jeg var vandt til. Dere veit når dere hører det regner på hetta når dere er ute? Det var slikt, bare mye tyngre på en måte. Det var jeg ikke forberedt på og fikk helt panikk. Jeg har titan implanter og skruer inni hjernen min. Så nå kan jeg spøke med å ha en skrue løs haha. 

Det var seriøst kjedelig å ikke kunne gjøre en dritt, men likevel viktig. Jeg hadde 36 stifter i hodet mitt, og jeg må si at det ikke var noe særlig behagelig. Men heldigvis, så har jeg et høyt smerteterskel. Etter tidligere operasjoner har kroppen min blitt vandt til å håndtere smerte. Også har jeg tross alt 5 store tatoveringer haha. Og tidligere hadde jeg piercinger liksom. 

Etterhvert tok min mor stiftene ut, siden hun er sykepleier og veit nøyaktig hva hun skal gjøre. Og da etter 72 dager uten epilepsianfall, begynte både jeg og min familie å få håpet at jeg var blitt bedre. Men så kom det et epilepsianfall, og flere og flere. Da hadde elektrisiteten i hjernen funnet en ny vei i hjernen for å kunne skape anfall, dessverre. Og her er vi da, en mislykket hjerneoperasjon. Og som gjorde det verre. Grunnen til at jeg tok denne operasjonen var fordi legene og kirurgene var så sikre på at jeg kom til å bli bedre.. Siden de var så positive stolte jeg på dem. Så det var en skikkelig nedtur for meg og familien min. De hadde lovet meg noe som ikke var i deres hender. Jeg forstår at leger også kan ta feil, men det knuste min tillit og håpet var da helt borte. Nå fokuser jeg mer på medisinsk behandling for å prøve å bli bedre. 

Jeg har også noen venner som har hatt operasjoner som var mislykket, og det skremmer meg siden det viser bare at det ikke er stor sjanse for å bli bedre med kirurgi. Og derfor velger jeg å prøve lykken med medikamenter. Fordi jeg ønsker ikke å utsette meg selv for dette igjen. Det er i hvertfall det siste jeg vil gjøre. 

Og som advarsel for sensitive personer, kanskje det er best å ikke se bildet. Men hvis ikke, så er her et bilde etter operasjonen som viser området de har åpnet. Og heldigvis barberte de ikke hodet mitt igjen haha, bare rundt der de skjærte. 

ha en fin dag dere!

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.